Peter Aalen

Har du noensinne kommet ihjem etter en oppheta diskusjon der folk har slengt om seg med bastante påstander om hvordan verden henger sammen, men hvor du ikke hatt sjans på å finne motargumenter som selv en full person skjønner? Fortvil ikke, en sverdslukende svensk professor har gitt oss løsningen. Den heter Gapminder.

Da Hans Rosling ble ansatt som professor i global helse ved Karolinska intitutet fant han raskt ut at master-studentene han skulle undervise fortsatt var overbevist om at konseptet u- og i-land, forstått som en gjeng med fattige land med høye fødselstall og lav forventa levealder og en gjeng med vestlige rike land med høy levealder og lave fødselstall, var gyldig idag.

Verdens vakreste statistikkbank

Men å sette Vietnam med forventa levealder på 74 år i bås med Sierra Leone på 42 år er feilaktig – og dømt til å ikke gi resultater. Det er det siste som er Roslings poeng: man kan aldri få gjort verden til et bedre sted hvis man ikke har peiling på hvordan den faktisk er nå.

Dette fikk ham til å starte et prosjekt for å få offentliggjort all statistikk fra FN, nasjonale statistikkbyråer, store NGOer og forskningsintutisjoner, for å skape en gratis, enkelt forståelig og elegant side der alt dette kunne finnes fram på null tid. La oss ta en titt på de svenske studentenes oppfatning av skillet mellom u-land og i-land.

Den dreper nachspieldiskusjoner

Som man ser var det i 1960 en gjeng med vestlige land med små familier og høy forventa levealder, mens resten av verden stort sett hadde store familier og lav forventa levealder. Delinga i U- og I-land ga mening. I 2007 har omtrent alle land fått relativt små familier og langt liv, med unntak av noen afrikanske land, der hiv/aids, krig og så videre har sakket utviklinga.

Sett at du har kranglet med noen som påstår at det er en klar sammenheng mellom lavt skattenivå og høyt BNP. Det er enkelt å etterprøve. Under har jeg laget en graf med alle land det finnes data på fra 2006. Som man ser gir dataene ingenting som tyder på at lavt skattenivå gir høy BNP – hvis det er en sammenheng ser den heller ut til å gå i andre retninga.

Det samme gjelder en påstand som at demokrati er kjempeviktig for økonomisk vekst. Som man ser under finnes det ingen slik generell sammenheng. Demokrati er selvsagt et gode i seg selv, og det kan godt være at det er mange land som ville hatt høyere vekst med mer demokratiske styresett. Men som generell påstand ser ikke sammenhengen mellom demokrati og høy vekst ut til å holde.

Den tar deg fra 1880 til 2009 på sekunder

Det finnes fortsatt en masse statistikk jeg gjerne skulle sett at gapminder hadde, men man finner mange hundre av de viktigste variablene for alt mellom himmel og jord, for alle år og land det finnes data tilgjengelig mens nye data og variabler blir lagt til fortløpende. Resultatet er et glimrende verktøy for å bane vei for en mer nyansert diskusjon rundt det meste på makronivå. Samtidig er det fantastisk å spore trender på gapminder. Du kan spille av verdens utvikling for et hvilket som helst utvalg av land (i noen tilfeller helt tilbake til år 1800) med omtrent hva du skulle ønske av variabler.

I tillegg er det rett og slett gøy

Du kan for eksempel undre deg over hva som gjør at Alabama og Georgia har uten sammenligning færrest domfellelser for hate crimes per 100 000 innbyggere av alle stater (er dommerne halvrasister eller er Georgia og Alabama minst rasistiske?), se helseutfall mot hvor mye penger hvert land bruker, se hvordan Maos store steg framover fikk forventa levealder til å synke fra 52 til 32 år fra 1957-60, hvordan Singapore gikk fra å ha over dobbelt så høy barnedødelighet og under halvparten av av Sveriges Bnp i 1951 til at de slår dem i begge deler i dag.

Rosling er en mer enn morsom nok formidler til å ta over herfra.  Se professoren sluke sverd, knuse myter og demonstrere hva statistikk kan være på sitt beste. Oppdag verden på nytt – det eneste som står igjen da, er å forklare hvorfor den er sånn.