Når Erna i sine glansdager reduserte ned til i underkant av 6000 mennesker, hadde vi fremdeles samme antall (omtrent) innvilgelser som når vi var oppe i 17 – 18000 mennesker.

Det betyr at hennes medisin hjalp, med realitetsorientering (forferdelig ord) i landene som drev asylturisme.

Det at vi forteller om innstramminger, ute i verden, hjelper ikke likevel – hvis vi ikke også faktisk handler. Erna handlet. Hun sendte ut to somaliske kriminelle, med eget fly til Mogadishu – (hevdes det), flyet landet, penger vekslet hender, og ti minutter etter lettet flyet 150 kilo lettere. Handling. “Hele” Somalia fikk høre historien. Jeg tror en av de sitter arrestert i et norsk fengsel i dag, han tok seg tilbake.

Send hjem bulgarerne. Fort! Handling.

Informasjonskampanjer i Russland, hurtig effektuering. Handling.

Jeg skjønner asyl og integrering, jeg kan begrepene – “folket” kan det ikke. Folket skiller ikke en familiegjenforent med en HGR eller en med Asyl og fulle rettigheter – Folket vet ikke hva en flyktning er kontra de tidligere nevnte – VG startet for to måneder siden – etter 30 år, med faktabokser i omtale av slike saker. Aftenposten er god i sin dekning med redelig (vanligvis) fremstilling – og lokalavisene – de som folk leser – dreper alt av fakta i en eneste røre.

“Mysen-gutter tok gull”
“Asylsøkere dømt”

Det er samme gutta i samme avis (smaalenene) – på syttitallet sto det i Rakkestad avis: “Neger sett i Rakkestad” – den henger på journalistmuseet (hengte?), og er nesten like gyldig i Rakkestad i dag som da.

Så jeg er enig i at vi må skille mellom integrering og asyl – i alle fall inntil folket har vært på voksenopplæring. Ida Børresen har en formidabel jobb å gjøre, og jeg er ikke sikker på at hun rekker det før vi har vårt første minaretforbud i Oslo.

– Skal vi få en bedre forvaltning av blant annet Dublin-konvensjonen, må vi ha større samarbeid i Europa. Om Norge forsøker det alene, så blir ikke problemet løst, sier Storberget.

http://www.dagsavisen.no/innenriks/article455330.ece

Takk for kommentar. Mitt poeng er ikke at det ikke finnes de som ikke har reelt beskyttelsesbehov som faktisk får opphold i landet, men jeg protesterer mot at det danner grunnlaget for debatten. Det er en politisk tendens i hele Europa til å styre asylpolitikken etter disse unntakene, ikke etter det store flertall som faktisk trenger vår beskyttelse. Et slik grunnlag har som konsekvens at folk med beskyttelsesbehov rammes.

I mine øyne må vi ha beskyttelsesbehovet som utgangspunkt og så heller finne ut hvordan vi kan hindre at de som ikke har krav på beskyttelse får det – uten at det går utover de som trenger det. Det er dette siste viktige poenget som glemmes.

Har man det som utgangspunkt krever det at tiltakene mye mer målrettede, de fokuserer mer på saksbehandling bla. og ikke one-size fits all instrukser til UDI/lovendringer.

Jeg er også overbevist om at det å blande asylpolitikk for mye med integrering blir feil – det er et mer komplekst bilde med familiegjenforeninger, ulike generasjoner, land, religioner – sosioøkonomiske forskjeller, ulike muligheter etc.

Håper vi får fulgt opp det her på nyss mer i fremtida.

mvh
Lars

Det er korrekt at vi nå skal stramme inn på antall asylsøkere, og det er korrekt at “det går jo ikke”. Vi kan ikke stramme inn på akkurat det. Jeg tror det er sånn at nyenser i politikken gjør at men velger Norge fremfor Sverige eller Tyskland.

Det er også noen ganger tilfeldig hvor man havner.

Når jeg leser statistikken din, hvor du sier noe om Solberg – og antall asylsøkere – så tok hun faktisk grep, hun gjorde det så bra at jeg mistet jobben. Hun slet med sigøynerne fra Bulgaria, før de kunne komme på vanlige visa. Tusenvis. Hun slet med å stoppe strømmen av kurdere, asyltyrister fra tidligere sovjetrepublikker – og hun klarte det faktisk. Du kan derfor ikke se på det totale antall, men bruke kurven. Tall og ststistikk, løgn og bedrag…

Jeg snakket med en araber, han hadde to koner og 17 barn – velstående asylsøker, jeg tenkte på kameler og sand, på cha’i og dadler – og syntes dette var en mann som hadde historie. Han hentet sine 1395 kroner hver 14. dag – spiste kylling og ris en dag – og ris og kylling den neste, som alle andre med lite penger.

Han fortalte etterhvert at man hadde valgt Norge fordi det var det letteste landet å komme inn i, vi var de dummeste europeerne.

En annen asylant tystet på denne mannen etterhvert, han gikk i den lokale banken og satte inn drøye 300′000 kroner – som skulle overføres til en eller anne konto ett eller annet sted – hvem vet hvor?

Han var en av “menneskesmuglerne” (eller grenselosene) – en som var i Norge for å ta vare på investeringene.

De 6070 kosovarene som kom i luftbro, antydet også Norges idioti – fordi vi ikke var kritisk i forhold til hvem som kom, men bare pakket flyene fulle. De kosovarene som allerede var i landet da, mente at vi var idioter i enda større grad enn de som satt på fly.

Beduinen min har fått alle ungene sine til landet nå – og minst en av konene. Det er vanlig å ha to koner i Norge, selv om det ikke passer inn med registreringene i folkeregisteret. Somaliere kommer sjelden som “gift” – alle kvinnene er “enslige”, og mannen er i Etiopia eller i Kongo hvor han venter på familiegjenforening.

Likevel blir de gravide (pr. long distance?) – fordi de sannsynligvis allerede har en mann som veksler mellom to toroms leiligheter, en på Grünerløkka og en i Gamle Oslo – og denne ventede familiegjenforeningen fra Kongo eller Etiopia er bare et ekstra tilskudd til økonomien, en regning som forfaller når familiegjenforeningen er i orden.

Så… I alle digresjonene… 49 % av oss ønsker en strengere asylpolitikk, sterkere grensevern. Jeg vet ikke hvor stor andel som ønsker å opprettholde dagens ordning eller gjøre den mer “human” – men trekk vekk vetikke-gruppa, så er det ikke mange igjen.

Hvorfor 49 % ønkser det strengere, er fordi at det ikke funker *her* – hadde det funka på integrering, så hadde det ikke vært like problematisk å drive mer “humant”. De bor ihjel leilighetene, deres kvinnesyn korresponderer ikke, det er ønskelig mer mer moral – spesielt seksualmnoral – noe som ikke korresponderer med norsk kvinnefrigjøring – de jukser med medlemstall, jukser i drosjene – og alle middelklassemennesker av norsk opprinnelse, som sliter med sitt uten å snyte – somn alle har gjort ærlig arbeide hele livet – de liker ikke disse oppslagene – og det gjør at enhver iraner og tyrker og pakistaner som også er et ærlig arbeidende menneske, blir uglesett…

Det er ikke enkelt. Jeg har mer, men må ta oppvasken.

@Geir:
1) Ad svært lite metodisk strengt: De som får et asyl-vedtak gjør det etter en individuell vurdering basert på kriteriene i Flyktningekonvensjonen av 1951. Det er definisjonen av asyl. En bedre operasjonalisering er ikke mulig.

Din tilnærming, basert på løsrevne eksempler fyller vel ikke akkurat kravene til vitenskapelig metode. Dette tallmaterialet er forøvrig så stort at på tross av unntak holder hovedkonklusjonene.

Vi kan i større grad snakke om forskjellig praksis når det gjelder vern. Norge og Sverige har i større grad lyttet til FNs Høykommisær for flyktninger enn mange andre land i Europa. Vi har f.eks. ikke villet sende folk tilbake til land i borgerkrig. Løssluppent er nok ikke ordet jeg ville brukt for å beskrive det.

3) Ift sammenlikning med Hellas: Ja, jeg skal innrømme at en slik metode faktisk baserer seg på to premisser: 1) at de som ønsker asyl faktisk har tilgang til en prosess som fyller standardene for en rettsstat og (adgang til prosedyrer, ankemuligheter og individuell vurdering basert på flyktningekonvensjonen, torturkonvensjonen og EMK – for Hellas del, gjelder også EUs statusdirektiv) og 2) at asylsøkere faktisk registreres. Ingen av disse premissene er oppfylt i Hellas, men de er det i de fleste andre land i EU.

3) Nei, Sør-Europa, med unntak av Malta og Kypros har ikke unormale tall. Italia, som klager over høye tall, hadde i 2008 per capita det samme snittet som EU som helhet (og 2008 var et rekordår i Italia). Hellas har trolig unormale tall, men det er vanskelig å vite siden de ikke registrerer skikkelig, folk sendes tilbake til Tyrkia uten å få søknadene sine behandlet, manglen på rettssikkerhet gjør at de fleste asylsøkere prøver å unngå å bli registrert etc.

4) UDI: Den saken omhandlet ikke asyl, men opphold på humanitært grunnlag.

Opphold har i Norge og Norden blant annet gått til personer som sier de er terrorister (en artig konsekvens er at islamistmiljøer har blomstret i det liberale Norden), eller homofile som ser seg nødt til å voldta kvinner. Disse inngår også i skribentens tall”bevis”. Skribenten kan neppe mene at alle som har fått asyl i Norge faktisk har vært reelle flyktninger med krav på beskyttelse (si hei til Mulla Krekar).

Det er bare å stille seg spørsmålet om artikkelforfatteren mener Hellas mottar langt færre reelle asylsøkere enn Norge, for å påpeke at statistikkbruken er tilfeldig, og opportun. Er Hellas avgjørelser bevis på at landet mottar flere grunnløse asylsøkere, eller noe annet? Og hvorfor skal ikke utviklingen i norsk praksis settes under samme lupe?* Det er ikke bare i Sør-Europa unormale tall (småbyer i Sverige som mottar flere irakere enn hele Nord-Amerika, eller nesten like mange søkere totalt som hele Tyskland) gjerne viser til et råttent og ikke-bærekraftig system.

* (UDI-byråkrater som har handlet i strid med politiske og rettslige føringer. UNE-dommere som gikk til posisjonen etter de ikke ble valgt inn på Stortinget med en politisk plattform for å liberalisere asylpolitikken).