Tilbake til ungdomskolen med Karita
Anders Schiøtz Worren
Noen velger etter et langt og interessant liv å gi ut sin selvbiografi, mens andre har så mye på hjertet at de må fortelle sin historie så fort som mulig, uten unødig opphold for refleksjon og ettertanke. Tidligere statsråd Karita Bekkemellem havner solid i sistnevnte kategori, og selv om boken på ingen måte er en sammenhengende drittpakke, så klarer hun å smelle til med nok nedsettende karakteristikker til å befeste inntrykket av at boken er skrevet for henne selv, heller enn for leseren. Mediedekningen boken har fått, og måtte få, gir også et uheldig inntrykk av at AP mest likner på en fjortissgjeng som henger på dass og prater dritt om hverandre.
Klaging i storformat
Jay Leno sa engang at “Politics is just show business for ugly people”. Nå er Bekkemellem og Stoltenberg blant de fagrere i politikken, men etter den siste ukas sirkus får man inntrykk av at politikk først og fremst er en såpeserie. Det bidrar til mer mediedekning der politikere behandles som kjendiser heller enn seriøse forvaltere av viktige beslutninger.
La oss legge til grunn at alle faktiske hendelser rundt Bekkemellems politiske liv er korrekte. Likevel er det fristende å tenke: So fucking what? Det er mange som har blitt dårlig behandlet av sjefen, eller som har fått sparken. Det er naturlig å klage til en partner, eller lire av seg eder og galle til venner. Men de færreste av oss har en posisjon der griningen har offentlighetens interesse, og det er her Bekkemellem bør forvalte erfaringens tarv på en bedre måte enn å kalle Jens Stoltenberg for en pingle.
Det er ikke en vanlig jobb
Bekkemellem fremstår sjokkert over at det finnes politiske spill, men hun har selv søkt seg inn i politikken og steget i gradene innenfor et system der det kan ha avgjørende betydning hvilket kjønn du har, hvor gammel du er, hva som er hudfargen din, hvor i landet du er oppvokst, eller andre ting som ikke er vesentlige opplysninger på en vanlig CV.
Som politiker kan du miste jobben fordi velgerne er dumme, eller nominasjonsmøtet er rigget. Karrieren kan legges i grus fordi du har feil venner, få venner, venner som er interesser heller enn venner, man kan tvinges ut av jobben bare fordi man er på feil sted til feil tid.
Ikke spill sjokert
Man kan godt rette kritikk mot politikkens vesen, man ønske seg et annet system eller man kan søke seg til andre arbeidsplasser. Å stige til topps i politikken innebærer å forholde seg til et kynisk og resultatorientert system, der man hver dag må være forberedt på å ta konsekvensene av de spilleregler som gjelder.
Bekkemellem har en lang og imponerende merittliste, og bør huskes som en politiker som oppnådde flere imponerende resultater. Men det blir komisk når hun fremstår som sjokkert over hva det å være politiker innebærer, og det er trist for norsk politikk at hun ypper til personstridigheter der det surmules om hvem som sa hei til hvem, hvem som burde ringt istedenfor å sende sms, og hvem som trenger en klem.










Leave your response!