Kari Nøst Hegseth

BEIJING: Søndag 1. november våknet jeg til et uvanlig syn utenfor vinduet mitt; snø.

Det snødde tett, store, våte flak klistret seg til forvirrede trafikanter og fruktselgere, syklister tatt i bakholdsangrep og svært misfornøyde fotgjengere som med jevne mellomrom fikk grener i hodet. Bladene på trærne hadde ennå ikke falt, og vekten av snøen gjorde at de rett og slett kollapset; det lå meterlange grener i hopetall ute i gatene.

En kinesisk jente jeg møtte kunne fortelle meg at hun aldri hadde opplevd snø så tidlig før. Hun var 22 år. Dagen etter kunne avisene informere om at dette var det tidligste snøfallet på, nettopp, 22 år. Siden før Den Himmelske Freds Plass. De kunne også berette om et langt mer oppsiktsvekkende aspekt ved dette uvanlige været: det var produsert av menneskehender. Kinas Kontor For Værmodifisering.

Værmanipulering har, som en journalist I South China Morning Post kommenterer, unektelig noe svært Orwellsk over seg. Men det er ikke så uvanlig som man skulle å tro. Cloud-seeding innebærer at man sprøyter kjemikalier inn i skyene, enten for å framprovosere nedbør, eller for å få skyene til å oppløse seg. Den moderne regnmaker har lagt dansen på hylla og utstyrt seg med sølvioner i stedet.

Sentralstyrt vær er heller ikke unikt for Kina. Selv om Kinas værmodifiseringssystem er verdens største, ble teknikken utviklet i USA i 1946, og andre territorielle makroland som Russland og Australia benytter seg også av skysåing, i all hovedsak for å motarbeide alvorlig tørke. Men man skal ikke undervurdere hvor tiltrekkende tanken på å kunne styre været må være for et autoritært styre.

Myndighetene traff med været på 60-årsdagen

Myndighetenes regnmakeri har ført til kjekling mellom Kinas lokalmyndigheter, og påstander om at hovedstaden stjeler regn fra de andre provinsene. Kinas bruksområder strekker seg også utover mandatet om å skape nedbør. Nå senest til Kinas 60-årsfeiring, 1. oktober, som skulle feires med en gigantisk militærparade. Lokale Beijingere ble forvist fra sine hjem, og sentrum ble avstengt i dagesvis under forberedelsene.

Vanlige kinesere ble fortalt at de måtte se den velkoreograferte feiringen på TV. Og hvilke TV-bilder det ble! De er ennå å se på kinesisk TV, til alle døgnets tider. Den klare himmelen bildene viser er et uvanlig syn for den vante Beijinger. Værmodifiseringskontoret hadde mer enn tre fingre inne i spillet.

En ubeleilig kaldfront fra Mongolia

Ironien her blir tydelig når man vet at Kina, spesielt den delen Beijing ligger i, er utsatt for jevnlig tørke. Derfor brukes værmodifiseringsteknikken i størst grad for å få det til å regne. Årets tørke har vært alvorlig, og værmodifiseringskontoret benytter seg av alle skyer som blåser forbi og har nok fuktighet til å produsere nedbør. Så også helga i overgangen mellom oktober og november. Nå ville tilfeldighetene ha det slik at en kaldfront fra indre Mongolia skylte over Beijing samtidig som de fruktbare skyene, noe som resulterte i det ovennevnte, ganske heftige, snøfallet.

Her begynte problemene. Over 200 av de 257 flyvningene ut av Beijing blei kansellert, det ble trafikkaos og myndighetene fikk kritikk for ikke å varsle sine borgere godt nok om tuklingen med været. Det var sterk misnøye med det siste politiske værtiltaket, og for å gjøre situasjonen enda mer delikat for myndighetene, ble misnøyen grundig forsterket av et annet sentralstyringskonsept: sentralvarmen.

Veldig sentral fyring

Varmen i Kina er sentralstyrt. Alle bygninger i Beijing har sentralfyring, og denne fyringen skrus på 15. November. Snøen kom 1. November. Denne vesle glippen i planlegginga viste seg ganske relevant for Beijings våte og kalde 20 millioner innbyggere. Resultatet er at de nå må skru på sentralfyringen 10 dager før tida, som et slags plaster på sørpa. Vi uten bil og med norske vintersko jubler.

Det skal altså ikke bare være enkelt å sentralstyre været. Står du ansvarlig for været i en by som Beijing, har 20 millioner våte, kalde og misfornøyde kinesere noen å skylde på. Undertegnede jobber for øyeblikket med å finne ut om det finnes en klageinstans man kan rette værpolitskrelaterte klager til. Det er som å være Oslo Sporveier, unnskyld, #Ruter, bare at du faktisk er ansvarlig for været. Det er i grunnen en av de superkreftene du kanskje ikke hadde så lyst på allikevel.