Drit i sjarmen – innfør målfoto i fotballen
Embret Rognerød
En situasjon vi neppe blir ferdige med altfor fort: Thierry Henry beveger seg ned mot dødlinja. Han er forbi forsvaret, i spiss vinkel fra målet og ballen er på vei ut over linja. Frankrikes kaptein ser ned på hånden sin, dytter med seg ballen, passer til William Gallas som nikker ballen i mål fra kloss hold. Samtidig skaffer han et underpresterende og tafatt Frankrike VM-billetten på bekostning av lilleputtstaten Irland.
Spillerne forsvarer Henry
Irene er selvsagt forbanna. Mange forstår dem. Noen støtter dem. Men blant flertallet av spillere er det en annen ånd som går. John Carew, Patrice Evra, Gary Neville, David Beckham og David Ginola er i alle fall enige om å hegne om kollega Henry: Blame the ref.
Fra uflaks til “tragedie for sporten”
Denne livsløgnen er ikke akkurat vanskelig å gjennomskue. Dommeren gjorde en feil. Henry juksa. Reaksjonene beviser at det ikke akkurat er fair play som råder i fotballen, uansett hvor mange massive Coca-Cola-sponsa kampanjer fra nasjonale og internasjonale fotballforbund som forsøker å overbevise oss om noe annet.
Der avgjørelser som går imot et lag har en tendens til å bli fort glemt, skaper avgjørelser som går imot folks forestilling om en sports egen etikk, alltid bråk. Når dommeren gjør feil som avdekker fotballens urettferdighet, reagerer selv et nøytralt publikum med harme.
Spillerne ber om omkamp
I så tydelige tilfeller som med Henrys hånd, virker også sportens aktører å være skjønt enige om at omkamp ville vært mest rettferdig. Det er fristende å trekke inn en analogi til tyrefektingen, der oksen faktisk kan bli gitt amnesti, dersom den oppfører seg på en måte som vekker sympati. Men selv om det samme rettferdighetsinnstiktet finnes i fotballen som i all idrett, skjer omkamper eller endringer i resultat ytterst sjelden (og det vet spillerne).
Med utallige kameravinkler, spredningen av repriser på nettet og en voldsom mediedekning rundt fotballen generelt, blir intensifiseres problematikken rundt oversette regelbrudd. Og det er ikke først og fremst for spillerne dette er et problem.
Om å bevare den pokkers “sjarmen”
Foucault påpekte at vi stort sett ser på makt juridisk. Den ansvarlige (les: dommeren), holdes til ansvar for alt som skjer på stadion, ikke i første rekke spillere, trenere eller publikum. Til tross for at både spillere og dommeres feiltrinn blir synligere, har spillerne en part som støtter dem, nesten uansett hvor hodeløse handlingene deres enn måtte være. Spillerne har også muligheten til å uttale seg, i motsetning dommeren, som i utstrakt grad gis munnkurv, og blir utsatt for en offentlig gapestokk der verken forklaringer eller en direkte kontakt med publikum blir gjort mulig.
Innfør målfoto
Videodømming har lenge vært foreslått som en mulighet til å stramme opp fotballens regelverk. Michel Platini er for måldommere. Men FIFA og UEFA er motvillige. Sepp Blatter uttaler at han helst vil bevare fotballen menneskelig. Men det er kanskje nettopp av hensyn til det “menneskelige” at FIFA seriøst bør vurdere videodømming.
Kanskje ved hjelp av langrennets konsulterende orakel; målfotografering. Fordelene er mange. Det blir færre urettferdige resultater. Etter scoringer er det uansett pause i spillet. Vi slipper de flaue, blanke sekundene i reprisene av tvilsomme situasjoner på storskjermen under kamp. Men så er selvsagt spørsmålet: Hører en margin av anarki med til spillet? Er publisiteten viktigere for fotballens markedsverdi enn sportsånden? Eller handler alt bare om konspirasjoner?
Er du like opptatt av dommern som vi på Nyss åpenbart er? Sjekk ut You are the Ref, Paul Trevillions pedagogiske tegneserie for å lære mer om når kua faktisk bør byttes inn.
(No Ratings Yet)
Loading ...
Nå må vi passe på å ikke bli helt pingler her, og glemme at bøying av regelverket er like essensielt for fotballen som Englands gjennomgående rævahet i straffesparkkonkurranser.
Folk tar feil når de tror at usportslige handlinger skader denne sporten – de skader bare en og annen kneskål. Dypest sett syns vi det er jævlig fett når Zidane mokker ned Materazzi, det var i grunnen ganske imponerende av lille Maradona å slå store Peter Shilton og da Nederland og Portugal presterte 20 gule og 4 røde seg imellom under sist VM, var det et av turneringens ubestridte høydepunkter.
Altså: regelverket er, til syvende og sist, noe vi har mer glede av etter kampene når vi skal krangle om dem, enn under. Litt juks er lov. Ikke “lov lov”, men “lov hvis du er god nok lov”.
Måldømming kan kanskje vurderes – men har du sett fransk fotball med videodømming? Det er mulig dette er subjektivt, men det blir merkbart mer kalkulert og balleløst og urytmisk.
Eller, vent – kanskje det bare er sånn fransk fotball er.
Ja, videodømming eller ekstradommere bryter med fotballens dramaturgi, akkurat som golden goal, sudden-death, time-out, keeperhjelmen og neseplasteret gjorde det. På den annen side har spillet forandret seg drastisk.
Videodømmingen blir vanskelig å holde utenfor, dersom denne utviklingen fortsetter. Jeg sier ikke nødvendigvis at jeg ønsker den velkommen, men at den kan bli nødvendig. Det virker også som om FIFA skjelver litt i buksene nå: http://www.fifa.com/aboutfifa/federation/bodies/media/newsid=1139001.html#fifa+president+calls+extraordinary+meeting+executive+committee
Av de tre eksempelene du nevner ble to av tre korrekt fanget opp av regelverket (Zidane og kortorgien i Nederland-Italia). Og Maradona vel var såpass god at han “rettferdiggjør” en sånn handling (illustrerende nok vakte det i alle fall avsky da han ble halvveis drept av en forsvarspiller i VM).
Det handler om en slags likanes urettferdig. Når FIFA forsøkte å favorisere de store landa, og Irland så blir bortdømt, er det liksom ikke like kult. Alle som følger fotballen liker å skille mellom utpreget juks (viljehands og filming) og typisk fanteri (knallhardt spill, dommerhets og amper stemning).
Vi foretrekker fanteriet, vel vitende om at grensa er flytende som fy.
Joa, men du protesterte ikke da Myggen (en av tidenes beste håndfotballspillere) til stadighet dro nytte av hendene sine, gjorde du? J’acusse!
Fotballfans irriterer seg over viljehands og filming, det er sant – men vi irriterer oss også når man f.eks. har en spiss på landslaget som ikke har vett til å falle i riktig øyeblikk. Ja, jeg ser på DEG, Ole Martin Årst. Selv om du har lagt opp.
Videodømming er, slik jeg ser det først og fremst et resultat av at man har muligheten til det. Er det mer juks i fotballen nå enn før? Tjæh. Den mest vesentlige forskjellen er vel at man tidligere ikke kunne se jukset i 27 forskjellige vinkler.
Som Barcelona-fan blir jeg amper når jeg ser f.eks. Messi bli stempla og herja med gang på gang i kampene mot middelhavsfarere i ligaen. Men det er også den eneste måten de kan stoppe ham på, og det står litt respekt av det. Sånn har det alltid vært.
Barcelona kan på sin side skaffe fordelen tilbake ved å foreta kjappe frispark, grusom hevn fra utvalgte mexikanske forsvarsspillere o.l – de gode lagene drar i så måte nytte av et fleksibelt regelverk. Om det blir blåsing på ALT og en dommer i kontinuerlig dialog med et eller annet rasshøl på bakrommet, kan vi faktisk ende opp med et spill hvor de kyniske lagene tjener på å bryte reglene enda mer. Trur eg.
En fjerdedommer vil gjøre sporten til håndball, hvilket er uutholdelig. Det samme gjelder utstrakt videodømming. Måldømming er den eneste endringen jeg synes er interessant. Det kunne også vært spennende å se hva som skjer hvis dommerne får prate som de selv vil etter kampene.
Det hender neppe flere regelbrudd nå enn før, men det er mer enn kameravinklene som har forandret fotballen. Sporten foregår i stadig større grad utenfor stadion (mange av oss drar aldri på kamp). Og viktigere, når det kommer til fotballjustisen: om du vil se repriser av omdiskuterte situasjoner, kan du se dem så mye du vil. Og spre dem.
Mediedekningen, som har skutt i været, er ofte vinklet inn mot spillere og treneres eksplisitte klaging på dommere og dommeravgjørelser (hei, TV2!). Dette påvirker i større eller mindre grad forestillingen om fotballens rett og galt.
Myggens hands var lett å like, akkurat som Maradona sin. Man er da ikke upartisk.
(…og når vi først er inne på Barca og tøying av regelverket: Barca spilte flere ganger ut Real Madrid under Francos regjeringstid, til tross for at Franco hadde fikset kampene på forhånd. Ved en anledning skal Franco ha kommet illsint inn i garderoben under pausen og truet med å skyte Barcaspillerne om de ikke tapte kampen. Det satte fart på sakene.)
Leave your response!
Tags
Authors
Recent Comments
Recent Posts
Most Commented
Most Viewed