Veksten av gjøkur har skjedd i det stille. Våre liberale holdninger til sveitsiske verdier har gjort at importen såvel som hjemmeproduksjonen av gjøkur har eksplodert. Verdiene til de mennesker som frivilig bringer terrorredskapet inn i sitt hjem, har ikke blitt undersøkt nærmere. Politikerne har sovet i timen. Men nå er det nok.

Klagesang mot dommerne er blant fotballens kjæreste refrenger, en alltid tilstedeværende ingrediens før og etter fløytens siste blås. Gale avgjørelser er noe alle lever med – verre er det med de feil som etter reglene er riktige. Fotballforbundet er ikke fullstendig herre over reglene sporten spilles etter, men denne fotballsesongen avdekket (minst) to feil som ikke lenger bør være rett, sånn reglementsmessig sett.

Det ser av og til snodig ut når politikere skal “ta ansvar”, men det er nødvendig – en statsråds ansvar er så mye mer enn hva statsråden med rimelighet kan ventes å ha styring over. Når Siv Jensen krever Nav-sjef Tor Saglies avgang tar hun initiativ til en svært usunn politisering av byråkratiet.

Noen velger etter et langt og interessant liv å gi ut sin selvbiografi, mens andre har så mye på hjertet at de må fortelle sin historie så fort som mulig, uten unødig opphold for refleksjon og ettertanke. Tidligere statsråd Karita Bekkemellem havner solid i sistnevnte kategori, og selv om boken på ingen måte er en sammenhengende drittpakke, så klarer hun å smelle til med nok nedsettende karakteristikker til å befeste inntrykket av at boken er skrevet for henne selv, heller enn for leseren.

Det er ikke nødvendigvis en gladnyhet at Lyn ikke må møte i skifteretten med det aller første. Med det forsterkes holdningen om at alt ordner seg i fotballen, og at styrene kan fortsette å budsjettere som kriminelle for så å bruke penger som fulle sjømenn.