<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:wfw="http://wellformedweb.org/CommentAPI/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"
	xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/"
	xmlns:slash="http://purl.org/rss/1.0/modules/slash/"
	>

<channel>
	<title>Nyss &#187; Joanna Rzadkowska</title>
	<atom:link href="http://www.nyssmag.no/author/joanna-rzadkowska/feed/" rel="self" type="application/rss+xml" />
	<link>http://www.nyssmag.no</link>
	<description>Kultur, politikk, samfunn, et cetera</description>
	<lastBuildDate>Mon, 17 Jan 2011 22:35:31 +0000</lastBuildDate>
	<generator>http://wordpress.org/?v=2.8.4</generator>
	<language>en</language>
	<sy:updatePeriod>hourly</sy:updatePeriod>
	<sy:updateFrequency>1</sy:updateFrequency>
	<cloud domain='www.nyssmag.no' port='80' path='/?rsscloud=notify' registerProcedure='' protocol='http-post' />
		<item>
		<title>Ka e det som æ drømme om: Žižek om revolusjon, osv.</title>
		<link>http://www.nyssmag.no/2009/12/05/ka-e-det-som-%c3%a6-dr%c3%b8mme-om-zizek-om-revolusjon-osv/</link>
		<comments>http://www.nyssmag.no/2009/12/05/ka-e-det-som-%c3%a6-dr%c3%b8mme-om-zizek-om-revolusjon-osv/#comments</comments>
		<pubDate>Sat, 05 Dec 2009 17:33:00 +0000</pubDate>
		<dc:creator>Joanna Rzadkowska</dc:creator>
				<category><![CDATA[Politikk]]></category>
		<category><![CDATA[filosofi]]></category>
		<category><![CDATA[kommunisme]]></category>
		<category><![CDATA[polen]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.nyssmag.no/?p=970</guid>
		<description><![CDATA[Slavoj Žižek gjestet festivalen med det klingende navnet "Kjærlighet - Utopi - Revolusjon" for å snakke om sitt sedvanlige løst og fast. På den ene siden drodlet han om alt fra gonzo porn til trusler om å sende Peter Sloterdijk til gulag. Det var også en del funky anekdoter om for eksempel en teknologi som lar oss google alt vi ser og skjekke mail ved å vifte fingeren i lufta. På den andre videreførte han sin altomfattende ideologikritikk.]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p><span style="color: #000000;"><em><strong>Joanna Rzadkowska</strong></em></span></p>
<p>Gdańsk er en kjendis i Polens politiske parnass. Det var her verftsarbeiderne sa nei til proletariatets dikatur, og i år er det tyve år siden Solidaritet vant frem med sine krav. Derfor er det ikke bare ironisk at en mini-festival arrangert i kystbyen gikk under navnet: «Kjærlighet – Utopi – Revolusjon». Hvorfor? Fordi man bør feire de tingene som er viktigst for oss, skriver arrangørene – <a href="http://www.krytykapolityczna.pl/English/menu-id-113.html ">den lokale klubben til Forlaget Politisk Kritikk (PK).</a></p>
<p><span id="more-970"></span></p>
<p>Det har blitt <a title="Bokmagasinet, 13-14 juni 2009" href="http://">skrevet om PK før</a>, blant annet på grunn av deres røde nybrottsarbeid og events innen alt fra tidsskrift til folkeuniversitet. I undergrunnen sprer de seg som kristendommen i Romerriket, og listen over samarbeidspartnere (journalister, studenter, kunstnere) blir stadig lengre.</p>
<p style="padding-left: 30px;"><a href="http://www.flickr.com/photos/kodama/2322924198/"><img class="alignnone" src="http://farm3.static.flickr.com/2053/2322924198_a35970789e.jpg" alt="" width="500" height="343" /></a></p>
<h2>Send in the clowns</h2>
<p>En av disse er verdens mest kjente filosofiske vitsemaker, <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Slavoj_%C5%BDi%C5%BEek">Slavoj Žižek</a>. Han gjestet festivalen for å snakke om sitt sedvanlige løst og fast. På den ene siden drodlet han om alt fra gonzo porn til trusler om å sende Peter Sloterdijk til gulag. Det var også en del funky anekdoter om for eksempel en teknologi som lar oss google alt vi ser og skjekke mail <a href="http://www.youtube.com/watch?v=ZLEEiQZOYDs&amp;feature=PlayList&amp;p=6CE9EB53366BD101&amp;index=0&amp;playnext=1">ved å vifte fingeren i lufta</a>. På den andre videreførte han sin altomfattende ideologikritikk.</p>
<p style="padding-left: 60px;">
<p style="padding-left: 60px;"><object classid="clsid:d27cdb6e-ae6d-11cf-96b8-444553540000" width="320" height="265" codebase="http://download.macromedia.com/pub/shockwave/cabs/flash/swflash.cab#version=6,0,40,0"><param name="allowFullScreen" value="true" /><param name="allowscriptaccess" value="always" /><param name="src" value="http://www.youtube.com/v/_TqyKsnQD38&amp;hl=en_GB&amp;fs=1&amp;" /><param name="allowfullscreen" value="true" /><embed type="application/x-shockwave-flash" width="320" height="265" src="http://www.youtube.com/v/_TqyKsnQD38&amp;hl=en_GB&amp;fs=1&amp;" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true"></embed></object></p>
<h2>Fra radikalitet til liberalisme</h2>
<p>Som tenker blir han regelmessig beskyldt for (blant annet av Ernesto Laclau) å dekke filosofiske inkonsistenser med snedige paradokser og pseudorasistiske ytringer. I Polen ble han likevel møtt med mye velvilje fra akademisk hold. Professor Tomasz Szkudlarek påpekte i sin innledning at Žižeks troløse retorikk passer godt til østeuropeernes politiske selvbevissthet. Etter murens fall har de blitt konfrontert med å verken passe inn i den tradisjonelt forståtte venstresiden eller høyresiden. Kanskje er det derfor markante venstresidemenn som <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Adam_Michnik">Adam Michnik</a> har gått fra radikalitet til liberalisme på relativt kort tid. Også KP påpeker at det er litt kinkig å være blodrød i et postkommunistisk land. Problemet med mangelen på kategorier løser Žižek ved å felle dem en etter en.</p>
<p style="padding-left: 60px;"><object classid="clsid:d27cdb6e-ae6d-11cf-96b8-444553540000" width="320" height="265" codebase="http://download.macromedia.com/pub/shockwave/cabs/flash/swflash.cab#version=6,0,40,0"><param name="allowFullScreen" value="true" /><param name="allowscriptaccess" value="always" /><param name="src" value="http://www.youtube.com/v/TJPhA9TGRls&amp;hl=en_GB&amp;fs=1&amp;" /><param name="allowfullscreen" value="true" /><embed type="application/x-shockwave-flash" width="320" height="265" src="http://www.youtube.com/v/TJPhA9TGRls&amp;hl=en_GB&amp;fs=1&amp;" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true"></embed></object></p>
<h2>Den nye autoritære kapitalismen</h2>
<p>Han begynte med å si at jeje, kanskje er det tyve år siden murens fall, men la oss ikke bli sentimentale. I stedet for å fiksere bør vi spørre oss hvor vi egentlig er i dag i forhold til Solidaritet. Ja, for hvor er man egentlig i dag? Det er utilfredshet i luften. Žižek synes å mene at folk har vært så opptatt av å beruse seg på frihetens fasetter at de ikke oppdaget at kapitalismen kom med en pris.</p>
<p>Budskapet er: Det er mange antagonismer i verden i dag. Symbolet på hvor vi befinner oss er Singapore-Kina. Der kan man tydelig se at den historiske forbindelsen mellom demokrati og kapitalisme brytes ned. Asia er et symbol på den nye ordenen, en dynamisk, autoritær kapitalisme som ikke trenger demokratisering. Venstresiden bør spørre seg om hvordan de skal forholde seg til denne typen ideologi.</p>
<h2>Change your dreams</h2>
<p>Radikalitet er et krav til forandring. Žižek mente at det er to ting man bør forandre. Han vekket kontroverser med sitt første forslag, som lød: <em>Dreams are a projection of power. We have to change our dreams.</em> En aktivist reiste seg opp og spurte om det betydde at han skulle oppgi sine drømmer om en bedre verden. Saken viste seg vanskelig å forklare, men kjernen hadde å gjøre med at vi har en tendens til å tenke på våre håp og drømmer som noe uskyldig, mens de egentlig er dypt ideologiske.</p>
<p>For eksempel er den amerikanske kulturen gjennomsyret av overbevisninger som «stol på dine følelser» og «realiser deg selv». Men hvem er dette selvet? Hvor er det? Denne essensialiseringen av følelser er det som gjør folk så sårbare. Å stole på at hver eneste impuls er mest autentisk deg kan gjøre deg til en hemningsløs überkonsument. Derfor bør man være kritisk til seg selv, i alle fall ifølge visse slovenske filosofer. Som Žižek tangerte i <a href="http://www.imdb.com/title/tt0828154/">A perverts guide to the cinema</a> er vår innerste fantasi ikke mer enn en dårlig B-film – eventuelt husmorporno eller reklame. Det var der Hollywoods intuisjon ble kapitalismens misjon.</p>
<h2>Tid for tolkning</h2>
<p>Det andre Žižek mener vi bør bli ferdig med er tendensen til ren handling. Her vendte han seg til PKs primus motor, <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/S%C5%82awomir_Sierakowski">Sławomir Sierakowski</a> for å gratulere ham arbeidet. Žižek synes å mene at svaret på verdens problemer er nettopp det de gjør. Ikke bare lager de demo i gatene, men de gir ut teori også. Mye teori. Han oppsummerte med: <em>Before they said – people have interpreted the world enough, now we have to change it. We all saw how that ended. Now it is time to start interpreting again. </em>Det ble litt stille. Salen var usikker på om de skulle klappe eller meditere, nesten som etter en god konsert. Så er kanskje filosofi er den nye rocken allikevel.</p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://www.nyssmag.no/2009/12/05/ka-e-det-som-%c3%a6-dr%c3%b8mme-om-zizek-om-revolusjon-osv/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>5</slash:comments>
		</item>
	</channel>
</rss>

