Vi har fortsatt ting å lære av antikkens Athen. Deres ordning med ostrakisme – ti års tvungen utsendelse av folk som hadde for mye makt, var inkompetente eller rett og slett litt plagsomme, hadde egnet seg perfekt for et Norge preget av karrierepolitikere og yrkeskjendiser.

I sin artikkel fra 10 december, ”Norsk akademia lider av en anti-israelsk bias” har Johannes Due Enstad noen gode poenger, men dessverre forsvinner disse i et rot av argumenter som ikke helt henger på greip, skriver Midtøstenforsker Jørgen Jensehaugen.

Barack Obama er ute av landet, og det er på tide å begynne å tenke på neste års mest verdige vinner. Her kommer en kandidat som burde være fullstendig selvinnlysende – og fire grunner til at prisen til neste år simpelthen bør gå til internettet.

Nynazistiske organisasjoner, arrangementer og ytringer kan fortsatt forbys i Tyskland. Det har den tyske forfatningsdomstolen slått fast i en nylig dom. Kan Tysklands særlige ansvar for naziregimets ugjerninger gi grunnlag for en spesiallovgivning som setter andre grenser for ytringsfriheten enn det som er vanlig ellers i Europa og Vesten?

NTNU i Trondheim har denne høsten invitert en rekke norske og internasjonale akademikere for å holde foredrag under vignetten Israel-Palestina-konflikten: Hva er forskningsbasert kunnskap? Foredragsrekken belyser en mangel på bredde i norsk akademias Midtøsten-traktering. Norsk Midtøstenforskning burde mangfoldiggjøre sin historiefortelling. Det vil også påvirke mediene, og både forskere og vanlige folk vil kunne danne seg mer flerdimensjonale bilder og komme seg ut av hengemyra ”antisionisme”.

Slavoj Žižek gjestet festivalen med det klingende navnet “Kjærlighet – Utopi – Revolusjon” for å snakke om sitt sedvanlige løst og fast. På den ene siden drodlet han om alt fra gonzo porn til trusler om å sende Peter Sloterdijk til gulag. Det var også en del funky anekdoter om for eksempel en teknologi som lar oss google alt vi ser og skjekke mail ved å vifte fingeren i lufta. På den andre videreførte han sin altomfattende ideologikritikk.

Veksten av gjøkur har skjedd i det stille. Våre liberale holdninger til sveitsiske verdier har gjort at importen såvel som hjemmeproduksjonen av gjøkur har eksplodert. Verdiene til de mennesker som frivilig bringer terrorredskapet inn i sitt hjem, har ikke blitt undersøkt nærmere. Politikerne har sovet i timen. Men nå er det nok.

Det ser av og til snodig ut når politikere skal “ta ansvar”, men det er nødvendig – en statsråds ansvar er så mye mer enn hva statsråden med rimelighet kan ventes å ha styring over. Når Siv Jensen krever Nav-sjef Tor Saglies avgang tar hun initiativ til en svært usunn politisering av byråkratiet.

Noen velger etter et langt og interessant liv å gi ut sin selvbiografi, mens andre har så mye på hjertet at de må fortelle sin historie så fort som mulig, uten unødig opphold for refleksjon og ettertanke. Tidligere statsråd Karita Bekkemellem havner solid i sistnevnte kategori, og selv om boken på ingen måte er en sammenhengende drittpakke, så klarer hun å smelle til med nok nedsettende karakteristikker til å befeste inntrykket av at boken er skrevet for henne selv, heller enn for leseren.

This just in: IOC har strengere tildelingskriterier enn Nobelkomiteen. For dem er noble intensjoner åpenbart mer enn nok.