Politiske impulsmord er blitt et unikt svensk fenomen, og vi får nok aldri vite hva som skjedde på mordnatten i 1986. Men én ting er sikkert: det svenske sosialdemokratiet gjorde sitt til at mordet neppe blir oppklart.
Den drives av antallet asylsøkere, som om det er noe Knut Storberget kan kontrollere med en bryter. Prinsippene ofres for signalpolitikk den vi later som om virker. Men det er meningsløst å snakke om hvor mange som kommer – vi må måle regjeringen på andelen som får opphold. Vi må snu bevisbyrden.
Jeg husker to opplevelser fra karikaturstriden. Det første delte jeg med én person, det andre delte vi alle i hop, og hadde vært nokså uttværa om ikke så mange av oss hadde husket ting så forskjellig.