Noen velger etter et langt og interessant liv å gi ut sin selvbiografi, mens andre har så mye på hjertet at de må fortelle sin historie så fort som mulig, uten unødig opphold for refleksjon og ettertanke. Tidligere statsråd Karita Bekkemellem havner solid i sistnevnte kategori, og selv om boken på ingen måte er en sammenhengende drittpakke, så klarer hun å smelle til med nok nedsettende karakteristikker til å befeste inntrykket av at boken er skrevet for henne selv, heller enn for leseren.

Den lille gutten fra Colorado som ifølge foreldrene fløy av gårde i en heliumsballong på fredag ble funnet trygt forvart hjemme i stua si. Synd for gutten.

Ballonger er tross alt tidenes framkomstmiddel – vi hyller luftas grand old lady, og Mikael Klingberg i ballongforeningen Frisk Bris forklarer hva man trenger å vite om man er lei av å ha begge beina godt plantet på jorda.

Freddy Dos Santos tapte et veddemål, og måtte skrive selvbiografi. Davy Wathne må gå over til Oscar Sylte ananasbrus fordi Molde møter Aalesund i cupfinalen, og fra tid til annen må noen på landslaget i langrenn simpelthen gro en bart. Hvorfor vedder idrettsfolk så mye?

Musikkjournalistikken er fylt til randen med frijazzstrabasiøse kakafonibeskrivelser og innovasjonsmodige nyord. Men hva med de helt ordinære frasene som dukker opp over alt og ikke betyr en dritt? Hva er egentlig god produksjon? Musikkanmelder Peter Vollset snakker ut om sin bruk av frasen.

This just in: IOC har strengere tildelingskriterier enn Nobelkomiteen. For dem er noble intensjoner åpenbart mer enn nok.