Vi har fortsatt ting å lære av antikkens Athen. Deres ordning med ostrakisme – ti års tvungen utsendelse av folk som hadde for mye makt, var inkompetente eller rett og slett litt plagsomme, hadde egnet seg perfekt for et Norge preget av karrierepolitikere og yrkeskjendiser.

I sin artikkel fra 10 december, ”Norsk akademia lider av en anti-israelsk bias” har Johannes Due Enstad noen gode poenger, men dessverre forsvinner disse i et rot av argumenter som ikke helt henger på greip, skriver Midtøstenforsker Jørgen Jensehaugen.

NTNU i Trondheim har denne høsten invitert en rekke norske og internasjonale akademikere for å holde foredrag under vignetten Israel-Palestina-konflikten: Hva er forskningsbasert kunnskap? Foredragsrekken belyser en mangel på bredde i norsk akademias Midtøsten-traktering. Norsk Midtøstenforskning burde mangfoldiggjøre sin historiefortelling. Det vil også påvirke mediene, og både forskere og vanlige folk vil kunne danne seg mer flerdimensjonale bilder og komme seg ut av hengemyra ”antisionisme”.

Slavoj Žižek gjestet festivalen med det klingende navnet “Kjærlighet – Utopi – Revolusjon” for å snakke om sitt sedvanlige løst og fast. På den ene siden drodlet han om alt fra gonzo porn til trusler om å sende Peter Sloterdijk til gulag. Det var også en del funky anekdoter om for eksempel en teknologi som lar oss google alt vi ser og skjekke mail ved å vifte fingeren i lufta. På den andre videreførte han sin altomfattende ideologikritikk.

Veksten av gjøkur har skjedd i det stille. Våre liberale holdninger til sveitsiske verdier har gjort at importen såvel som hjemmeproduksjonen av gjøkur har eksplodert. Verdiene til de mennesker som frivilig bringer terrorredskapet inn i sitt hjem, har ikke blitt undersøkt nærmere. Politikerne har sovet i timen. Men nå er det nok.

Freddy Dos Santos tapte et veddemål, og måtte skrive selvbiografi. Davy Wathne må gå over til Oscar Sylte ananasbrus fordi Molde møter Aalesund i cupfinalen, og fra tid til annen må noen på landslaget i langrenn simpelthen gro en bart. Hvorfor vedder idrettsfolk så mye?

Den langvarige drakampen om det offentlige helsevesenet i USA har antatt så voldsomme proporsjoner at den mest naturlige sammenligningen er en filmsaga som inneholder romskip, snakkende blikkbokser og Harrison Ford.